Hva er gestaltterapi?

Teksten på denne siden er hentet i sin helhet fra Norsk gestaltterapeutforenings hjemmeside:

GESTALTTERAPI er en retning innen klinisk psykoterapi som tydeliggjør hvordan vi i ulike relasjoner og situasjoner tilpasser oss omgivelsene. Gestaltterapeuten er oppmerksom på hvordan situasjonen utspiller seg sammen med klienten her og nå, og støtter bevegelsen mot økt oppmerksomhet om oss selv i relasjon.

I gestaltterapi er vi både oppmerksomme på kvaliteten i den kontakten vi sammen erfarer, samt persepsjonen (organiseringen av sanseinntrykkene) slik de utspiller seg mellom oss.  De relasjonelle utfordringene du har i eget liv kommer på ulike måter til uttrykk i møtet med terapeuten, slik at vi gjennom dialog og utforskning kan støtte muligheten for ny relasjonserfaring, bevisstgjøring og endring.  

Gestaltterapeuten søker å møte klienten på en ikke-fortolkende måte. Begreper som frisk, patologisk eller forstyrret refererer til normer som kan stå i veien for relasjonen og oppdagelsen av historien klienten bærer med seg. Forskning har vist oss at den følelsesmessige kvaliteten i samspillet vi erfarer tidlig i livet, er med på å danne noen av våre mønstre for regulering av følelser og sosial adferd. Denne selvreguleringen, eller kreative tilpassningen, gjør seg også gjeldende i voksenlivet – på en mer eller mindre hensiktsmessig måte.  

Noen relasjonelle mønstre er etablert før vårt sanselige- og kognitive apparat var fullt utviklet, noe som kan gjøre dem vanskelig å forholde seg til på en oppmerksom og bevisst måte. Terapien gir oss mulighet til å la våre relasjonelle mønstre utspille seg følelsesmessig i en terapeutisk relasjon for å bli oppdaget, språkliggjort og forstått.

Gestaltterapi er en fenomenologisk og eksistensiell form for psykoterapi utviklet som et alternativ til psykoanalysen av psykiater Frederick Perls, psykolog Laura Perls og sosiolog, poet og samfunnskritiker Poul Goodman på 1940-tallet. Gestaltterapien representerer en bevegelse fra en hermeneutisk (fortolkende) tilnærming til psykiske lidelser, til en erfaringsbasert og estetisk tilnærming (læren om sansene), som bevisstgjør og støtter samvær og selvregulering slik det faktisk utspiller seg i relasjon og situasjon.

Hvordan en gestaltterapeut arbeider: 

Her og nå

Terapeuten etterspør eller kontakter klientens umiddelbare erfaringer i terapisituasjonen.

Med kontakt som prosess

Terapeuten sørger for å skape sammen med klienten en situasjon (et felt) der de sammen utforsker hvordan de påvirker hverandre.

Med en utforskende innstilling

Terapeuten arbeider med det som oppstår i møtet med klienten som grunnlag for å utforske (eksperimentere) med mål om økt oppmerksomhet om oss selv i relasjon til omgivelsene. 

Videre fremmer gestaltterapeuten:
  • Dialogisk samspill
  • Oppmerksomhet på fenomener som oppstår i samspillet
  • Bevissthet om kroppsliggjort erfaring og tilstander (’taus kunnskap’ eller ’det tatt for gitte’)
  • Sensitiv oppmerksomhet om hva som kommer fra situasjonen (feltet) som skapes mellom oss
  • Oppmerksomhet om hvordan kontakt og tilbaketrekning finner sted i situasjon og relasjon
  • Utforskende (eksperimentell) holdning

Gestaltterapi-teori

Gestaltterapi-teori bygger på en kombinasjon av filosofier, teori, prinsipper og modeller. Grunnleggende av disse er:

  • Fenomenologi (Edmund Husserl)
  • Eksistensialisme (Sartre, Kirkegaard, Nietzche).
  • Feltteori (Kurt Lewin)
  • Loven om pregnans (Max Wertheimer)
    • Kreativ tilpasning (Perls, Hefferline, Goodman)
    • Kontaktgrense (Erving og Miriam Polster)
  • Regulering av Selvet (Selvet definert som kontakt)
    • Id, Ego, Personlighetsfunksjon (Perls, Hefferline, Goodman)
  • Modeller for kontaktprosesser (selv-regulering som kontakt med omgivelsene)
    • Erfaringskurven (Zinker)
    • Kontaktformer (Wheeler, Clarkson)
    • Kontaktsyklusen (Gaffney)
Referanser:

Fritz Perls (‘Ego, Hunger and Agression’, 1947), Poul Goodman, Fritz Perls, Laura Perls (‘Excitement and Growth in the Human Personality’ 1951, Geary Yontef (‘Awareness, Dialogue and Process’, 1991; Leslie Greenberg («Integrating psychotherapy research and practice: modeling the change process» 1988;  Gianni Francesetti, Jan Roubal, Michela Gecele (‘Gestalt Therapy in Clinical Practice, from Psychopathology to the Aestethics of Contact’), 2013.

aktuelle organisasjoner:
  • NGF – Norsk gestaltterapeutforening
  • NPF- Norsk Psykoterapi Forbund
  • EAGT – European Association of Gestalt Therapy
  • EAP – European Association for Psychotherapy
  • AAGT – Assosiation for Advanced Gestalt Therapy
Norske tidsskrifter om gestaltterapi:
  • Gestaltterapeuten. Utgis av Norsk gestaltterapeutforening (NGF)
  • Norsk Gestalttidsskrift. Fagfellevurdert. Utgis av Norsk Gestalt Institutt (NGI)
dE VIKTIGSTE INTERNASJONALE GESTALT TIDSSKRIFTER:
  • Gestalt Review (siden 1997)
  • The Gestalt Journal (siden 1978)
  • British Gestalt Journal (siden 1991)
  • Australian Gestalt Journal (siden 1997)
  • Studies in Gestalt Therapy (siden 1992)
  • Quaderni di Gestalt (italiensk, siden 1985)
  • Gestalttherapie (tysk, siden 1987)
  • Le Cahiers de Gestalt Therapie (fransk, siden 1996)
  • Gestalt (fransk, siden 1990)
  • Figura/Fondo (spansk, siden 1997)