Hva er gestaltterapi?

GESTALTTERAPI er en retning innen klinisk psykoterapi som tydeliggjør hvordan vi i ulike relasjoner og situasjoner tilpasser oss omgivelsene.

Gestaltterapi er en fenomenologisk og eksistensiell form for psykoterapi utviklet som et alternativ til psykoanalysen av psykiater Frederick Perls, psykolog Laura Perls og sosiolog, poet og samfunnskritiker Poul Goodman på 1940-tallet. 

Gestaltterapi er en prosessorientert og eksperimentell terapi-form. Terapiformen bygger på blant annet eksistensialisme, zen-buddhisme, gestalt-psykologi og felt-teori

Gestalt betyr ‘form’ eller ‘helhet’ og viser blant annet til at terapiformen legger like stor vekt på det kroppslige, kognitive og emosjonelle. Dette får følger for hvordan terapeuten og klienten arbeider i terapirommet. Det handler både om ordene som blir sagt, det emosjonelle samværet og fornemmelsene i kroppen. Blir jeg forstått? Er det trygt nok her til at jeg kan forsøke ut andre sider av meg selv?

Gestaltterapiens metode er fenomenologisk. Gestaltterapeuten ser ikke på klienten som ‘syk’ eller at noe er ‘feil’, og skal ‘fikses’, men på hvordan klienten tilpasser seg omgivelsene innenfor de rammer som livet har gitt og gir, gjennom hele livsløpet. Terapeuten tar utgangspunkt i klientens subjektive erfaringer og opplevelser, og møter klienten med åpen interesse og autentiske tilbakemeldinger, søker å bygge tillit og skape et trygt rom der klienten kan utforske nye måter ‘å være i verden’ på. Terapeuten støtter prosessen ut i fra hvordan klientens behov og omgivelser endrer seg i løpet av terapien, og terapi-relasjonen utvikler seg.

Det legges vekt på at klienten blir bevisstgjort egne følelser, reaksjoner og handlinger slik at han/hun/hen tydeligere, uten å bli fortolket eller dømt, kan se seg selv og sine valg. Denne bevisstgjøringen skapes gjennom samtale og eksperimenter.

Et av målene i terapi er økt oppmerksomhet/bevissthet, som igjen kan gir nye erfaringer og flere valgmuligheter. Gestaltterapeuten er oppmerksom på hvordan situasjonen (feltet) utspiller seg og tror ikke på å presse fram forandringer.

Et av de viktigste redskapene i gestaltterapi er relasjonen. Terapeuten er ikke objektiv eller nøytral, men er involvert i et jeg – du forhold til klienten.

Hvordan en gestaltterapeut arbeider: 
Her og nå

Terapeuten etterspør eller kontakter klientens umiddelbare erfaringer i terapisituasjonen.

Med kontakt som prosess

Terapeuten sørger for å skape sammen med klienten en situasjon (et felt) der de sammen utforsker hvordan de påvirker hverandre.

Med en utforskende innstilling

Terapeuten arbeider med det som oppstår i møtet med klienten som grunnlag for å utforske (eksperimentere) med mål om økt oppmerksomhet om oss selv i relasjon til omgivelsene. 

Videre fremmer gestaltterapeuten:
  • Dialogisk samspill
  • Oppmerksomhet på fenomener som oppstår i samspillet
  • Bevissthet om kroppsliggjort erfaring og tilstander (’taus kunnskap’ eller ’det tatt for gitte’)
  • Sensitiv oppmerksomhet om hva som kommer fra situasjonen (feltet) som skapes mellom oss
  • Oppmerksomhet om hvordan kontakt og tilbaketrekning finner sted i situasjon og relasjon
  • Utforskende (eksperimentell) holdning

Gestaltterapi-teori

Gestaltterapi-teori bygger på en kombinasjon av filosofier, teori, prinsipper og modeller. Grunnleggende av disse er:

  • Fenomenologi (Edmund Husserl)
  • Eksistensialisme (Sartre, Kirkegaard, Nietzche).
  • Feltteori (Kurt Lewin)
  • Loven om pregnans (Max Wertheimer)
    • Kreativ tilpasning (Perls, Hefferline, Goodman)
    • Kontaktgrense (Erving og Miriam Polster)
  • Regulering av Selvet (Selvet definert som kontakt)
    • Id, Ego, Personlighetsfunksjon (Perls, Hefferline, Goodman)
  • Modeller for kontaktprosesser (selv-regulering som kontakt med omgivelsene)
    • Erfaringskurven (Zinker)
    • Kontaktformer (Wheeler, Clarkson)
    • Kontaktsyklusen (Gaffney)
Referanser:

Fritz Perls (‘Ego, Hunger and Agression’, 1947), Poul Goodman, Fritz Perls, Laura Perls (‘Excitement and Growth in the Human Personality’ 1951, Geary Yontef (‘Awareness, Dialogue and Process’, 1991; Leslie Greenberg («Integrating psychotherapy research and practice: modeling the change process» 1988;  Gianni Francesetti, Jan Roubal, Michela Gecele (‘Gestalt Therapy in Clinical Practice, from Psychopathology to the Aestethics of Contact’), 2013.

KILDE: Norsk gestaltterapeutforening, ngfo.no

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Norske tidsskrifter om gestaltterapi:
  • Gestaltterapeuten. Utgis av Norsk gestaltterapeutforening (NGF)
  • Norsk Gestalttidsskrift. Fagfellevurdert. Utgis av Norsk Gestalt Institutt (NGI)
dE VIKTIGSTE INTERNASJONALE GESTALT TIDSSKRIFTER:
  • Gestalt Review (siden 1997)
  • The Gestalt Journal (siden 1978)
  • British Gestalt Journal (siden 1991)
  • Australian Gestalt Journal (siden 1997)
  • Studies in Gestalt Therapy (siden 1992)
  • Quaderni di Gestalt (italiensk, siden 1985)
  • Gestalttherapie (tysk, siden 1987)
  • Le Cahiers de Gestalt Therapie (fransk, siden 1996)
  • Gestalt (fransk, siden 1990)
  • Figura/Fondo (spansk, siden 1997)

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .